Samisk folkemedisin, samenes religion og noaidevuohta
 

Flere tusen år gammel samisk helbredertradisjon. På samisk kaller vi det for noaidevuohta. De gamle noaidikunnskapene er fortsatt høyst levende i dag.
I forbindelse med den kristnemisjoneringen på 1800tallet ble sjamanen (noaidien) et skjellsord, likevel fortsatte noaidien sin virksomhet, men under andre betegnelser som guvllar, buorideaddji (helbreder), diehti (En som hadde kunnskap) og oaidnu (klarsyn).  De som nå er bærer av arven er svært betydningsfulle og viktige formidlere av slik kunnskap. Kilde Aage Solbakk

 

Den samiske sjamanen kalles noaidi, som har evnen til å lytte og se bakenfor.  På den måten er noaidi en seer.

 

En sjaman er en som formidler kunnskap, kunstner, helbreder, seer og formidler.
 

En sjaman ble gjerne valgt ved at andre i samfunnet ble oppmerksom på sjamanens evner, dermed slo de fast at denne personen var sjaman. Dette var en måte sjamanen ble utvalgt av sitt folk. Sjamanevner kunne overføres fra en sjaman til en annen, det kunne være i forhold til arv, eller at en sjaman utpeker en etterfølger eller ”kollega”. Også i eldre tider holdt sjamaner kurs.
 

Ofte kunne forfedreåndene gjøre et menneske oppmerksom på sine evner ved å skape forstyrrelser, slik at den vordende sjamanen ble rammet av for eksempel en psykisk lidelse. Gjennom denne sykdomstilstanden kunne den nye sjamanen få sin ”oppvåkning” og bli klar over sine gaver og sitt kall.
 

Tradisjonelt har sjamaner, for eksempel samiske noaider, ikke fortalt om sine evner og sin virksomhet. Dette var ikke nødvendig da sjamanen levde i tette felleskap med sin siida eller landsby. I dag er det slik at sjamanen ikke nødvendigvis lever i sitt opprinnelige lokalmiljø. Dette betyr at sjamanen lever i en sammenheng der mange ikke kjenner han eller henne fra før. Da kan det bli nødvendig for sjamanen og annonsere om sine evner og sin virksomhet.

​

Har du spørsmål, vennligst kontakt oss via skjema nedenfor.